Kajsa har vært vårt eneste barn ganske så lenge,i over 6 år.
Nå som Kajsa er så stor jente har alt vært ganske lettvint med henne.
Hun kan liksom være med på så mye som kino,bowling osv.
Mestrer det meste selv,som matlaging,dusjing,påkledning og kan leke på egenhånd.
Så nå som Majken har kommet til verden begynner vi på en måte heeelt fra starten av igjen ;)
En liten gullklump som er avhening av mamma og pappa sin hjelp til alt.
Det er ikke til å stikke under en stol at en liten baby krever mye tid og krefter.
Så mye av tiden går jo til henne.
Spesielt av min tid siden jeg ammer. Og melken er ikke så fet,så ammer annenhver time.
Så vi har merket på Kajsa at hun ikke alltid får den oppmerksomheten og tiden hun har hatt tidligere.
Hun blir sår og lei seg,og raser fra seg.
Men hun er ikke sint eller sjalu på Majken heldigvis.
Synes det er stas å tulle med henne og kose med henne :)
Verdens flinkeste storesøster,og hjelper til om det trengs!
Hvisker henne i øret "elsker deg"
Verdens flinkeste storesøster,og hjelper til om det trengs!
Hvisker henne i øret "elsker deg"
Merkes godt på samvittigheten min når Kajsa blir lei seg for slikt.
Er jo ikke rart,som sagt har hun hatt oss alene i ganske mange år.
Når Majken blir litt større går jo dette seg til,det vet jeg jo.
Så for Kajsa sin skyld gleder jeg meg til babyen min blir større.
Men jeg som mamma tviiiiholder i babytiden,og vil aldri hun skal bli stor jente ;)
En ting jeg merker godt er anneledes nå som vi har en baby og er fire i familien er
at alt må planlegges mye mer.
Til og med korte turer ut i butikken må tilrettelegges Majken sin søvn og mattid.
Og så mye mer man må passe på å ha med seg ut av døren *fnis*
Er også mye mer sliten og trøtt enn jeg har vært tidligere.
Majken sover godt på natten heldigvis,ammer henne 2-3 ganger hver natt.
Men hun sover så korte lurer på dagtid,og blir fort sliten og grinete pga det stakkars.
Nå har hun faktisk sovet hele natten 4 netter på rad :D
*bank i bordet*
Nå har hun faktisk sovet hele natten 4 netter på rad :D
*bank i bordet*
Men selv om hverdagen er litt mer stressende ELSKER jeg å være mamma til to prinsesser.
Vi er så heldige,vi har fått de to barna vi ønsket oss.
Og er en familie for resten av vårt liv.
Vi får se jentene våre vokse opp,gjøre fremgang,bli sine egne selvstendige personer.
Flere som kjenner seg igjen i disse tankene kanskje?
Flere som kjenner seg igjen i disse tankene kanskje?













