I dag,for en uke siden kom lillesøster til verden.
Tenkte å fortelle i korte drag om det.
På natten rundt kl.02 tiden begynte jeg å føle meg så "rar" og urolig,vanskelig å forklare.
Sovnet rundt da,og våknet 04.15 og merket tak i magen og ryggen.
Ble bare mer og mer stramt,og jeg fikk ikke sove igjen.
Sto opp 05.30,da våknet Kajsa og.
Vi kjørte henne ut til Mimmi kl.07,og ventet hjemme på det skulle ta seg opp.
Var på sykehuset rundt kl.09.
Ble lagt til registrering en times tid.
Fikk rier,men ikke regelmessig mer,og de syntes dårlig på maskinen visstnok.
Så ble bedt om å gå litt rundt en time eller to.
Sånn holdt det på hele dagen,av og på,noen ganger med 2 minutter mellom,andre ganger 6 minutter.
Og det gjorde vondt,måtte puste meg gjennom dem!
Jordmora mente det syntes det så dårlig fordi jeg hadde mest rier bak i ryggen.
La meg i badekaret en times tid.
Sto opp derfra rundt kl.15.30,og det hadde det tatt seg opp,både på registreringa og i smerter.
Kastet opp,og klarte ikke sitte eller ligge.
Kl.17 hadde jeg 7 cm,og da tok jeg i bruk lystgassen for å slappe litt mer av under riene som kom hyppig.
Begynte pressingen rundt 17.45.
Jordmora sa at dette krevde kun ett par press,men jeg fant ingen god stilling,fikk kramper i hofter og legger som gjorde at jeg ikke fikk utnyttet riene.
Kl.18.24 var hun ute,og skrek så nydelig! Fikk henne lagt opp på brystet,og gledestårene kom :)
Det var da det hele begynte. . .
Det fosset blod ut av livmoren min,og det ville ikke stoppe.
Livmoren viste heller ikke tegn til å ville trekke seg sammen.
De ga meg lystgassen igjen,satte 4 stikkpiller som skulle stoppe blødningen kjapt. (dobbel dose)
Men hjalp ikke. . .
Så ble trillet ned på operasjonsstua,med 6 forskjellige venefloner med medisiner.
Andrè ble sittende igjen,alene,med vesla på armen uten å vite noe som helst stakkars!
Kl.21 våknet jeg opp på overvåkningen,mega sliten og susete i hodet av narkosen og alt det andre de pumpet i meg.
Redd og visste ingenting. Hørte folk rundt meg,og Andrè var kommet.
Men greide ikke åpne øynene skikkelig og fokusere. Gruuuusom følelse! Hater narkose. . .
Blodprosenten min var veldig lav,så jeg fikk to enheter med blod.
Ble ikke bedre,så måtte ligge der til kl.06 neste morgen,da fikk jeg komme opp på barsel og se vesla mi igjen.
Da jeg dro hjem lå jeg heeelt på grensen med blodprosenten min,og de var uenige om jeg skulle ha mer blod eller ikke. Men de lot være,siden jeg var oppegående.
Så går på jerntablett kur for å bedre det. Skal teste den hos legen denne uken.
Formen er svingende. Blir kvalm og svimmel,og veldig fort sliten pga den lave blodprosenten.
Mer info om hverdagen med lillesøster kommer i ett annet innlegg :)
Stolt storesøster er klar for å få mamma og vesla hjem :)
Nydelige lille :)
